Det skjer stadige endringer av prosesser i helse- og sosialtjenesten. De fleste planlagte endringene skjer for å bedre resultater i en eller flere av dimensjonene i arbeidet: faglig standard, ressursutnyttelse, brukertilfredshet, tilgjengelighet, risiko for skader og bivirkninger, rettfredig fordeling.

Ofte vil det være ønskelig å måle hva slags effekt endringen av prosessene skaper. For det første er det viktig for helsearbeiderne selv å vite om anstrengelsene i forbedringsarbeidet gir effekt. Men det er også viktig å måle for å dekke kravet til dokumentasjon av kvalitet; et krav som i økende grad kommer både fra brukere, myndigheter og medier. Det er også fokus på muligheter for innsparinger.

Det er noen problemer med målinger. Uten kunnskap i statistikk, blir konklusjonene lett feil og ofte direkte villedende. I den statistikken man innen medisinen er mest kjent med, trengs ofte store datamengder og er ofte vanskelig å bruke i det daglige arbeidet.

Vi trenger et statistiske verktøy for målingene som er dynamisk, som ikke krever store datamengder for å gi sikre resultater, som ikke er for komplisert og tidkrevende å bruke og som ikke er for vanskelig å forstå.

Tidsserieanalyser har i mange år hatt en stor plass innen mange andre felt som industri og økonomi. I løpet av de siste 20 årene har dette i økende grad blitt brukt også inne helsetjenesten i mange land, særlig i form av den typen for tidsserieanalyse som kalles statistisk prosesskontroll (SPC). Flere og flere oppdager nå at dette er et nyttig verktøy for helsetjenesten. Noen få har brukt det gjennom noen år i Norge, blant andre Aleidis Skard Branderud, Lill De Greve, Ove Kjell Andersen, Dag Hofoss, Otto Brun Pedersen.

Mange har hentet kunnskap og inspirasjon fra Raymond G. Carey, som har skrevet lærebøker i SPC og som holdt et to dagers kurs i Norge i mars 2003.

Carey skriver: "Statistisk prosesskontroll (SPC) er en filosofi, en strategi og et sett med metoder for vedvarende forbedring av systemer, prosesser og resultater. SPC-tilnærmingen er basert på å lære av data og har sitt grunnlag i variasjonsteori (forståelse av naturlige og spesielle variasjoner). SPC-strategien innbefatter konseptene om analytisk studie, prosess-tenkning, forebygging, stratifisering, stabilitet, kapabilitet og forutsigbarhet. SPC innbefatter målinger, datasamlings-metoder og planlagt eksperimentering. Grafiske metoder, som Shewhart-diagrammer (vanligvis kalt kontroll-diagrammer), run-diagram, "frequency plots", histogrammer, Pareto-analyse, scatter plott og flytskjemaer er de primære verktøyene brukt i SPC."

Dette høres komplisert ut, men man kommer et godt stykke på vei ved å ta i bruk bare deler av dette, så kan man heller utvide repertoaret etter hvert.

Dette kompendiet (for nedlasting: trykk her) er i første rekke skrevet for de helse- og sosialarbeidere som er i prosjekter hvor GRUK er involvert. Det er ikke et "ferdig" produkt - kommentarer mottas med takk! Hele eller deler av kompendiet kan printes ut til personlig bruk, men det er ikke tillatt å anvende det til undervisning, utgivelse eller distribusjon uten etter avtale med GRUK.                      

Skien, februar 2004

Bjørnar Nyen

 Stiftelsen GRUK - Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten

Nedre Hjellegt 1, 3724 Skien - tlf 35 58 40 40 - post@gruk.no